Fra veileder vindkraftanlegg


Foto: Veileder for vindkraftanlegg

EU-tilpasset veileder for vindkraftanlegg

Av Tron Lande Andersen 27. november 2024

Kommunal- og distriktsdepartementet og Energidepartementet lanserte 27. august 2024 en ny veileder for kommunenes behandling av vindkraftutbygging. Den inneholder grep og presiseringer som er tilpasset det reviderte fornybardirektivet i EUs 4. energimarkedspakke.

Samkjøring av plan- og konsesjonsprosess
Beslutningsprosessen for utbygging av vindkraftanlegg var frem til 1. juli 2023 regulert av bestemmelser i energiloven. Da ble det innført lovendringer med krav om at det skal foreligge kommunal planavklaring - i form av områderegulering - etter plan- og bygningsloven før det kan gis konsesjon etter energiloven.

Den nye veilederen beskriver detaljert hvordan disse prosessene skal foregå. Et hovedgrep er å vise hvordan områderegulering og konsesjonsbehandling av vindkraftanlegg kan samordnes i tid med felles konsekvensutredning. Hensikten er å legge opp til en mest mulig effektiv og besparende prosess med vekt på involvering av kommunen og berørte parter. Det er angitt tidsbruk i antall uker for de enkelte prosessdelene.

Statlig plan og statlige virkemidler
Veilederen redegjør for plan- og bygningslovens § 6-4 om statlig arealplan.

Staten kan etter denne paragrafen henstille til en kommune om å foreta arealplanlegging for gjennomføring av viktige stalige eller regionale tiltak. Staten kan imidlertid også selv utarbeide og vedta en slik plan, uavhengig av hva kommunen mener. Statlig plan er i hovedsak brukt ved større statlige utbygginger, men paragrafens ordlyd åpner for at statlig plan også kan brukes ved private utbygginger, dersom de er av stor samfunnsmessig betydning.

KOMMENTAR
Regjeringen vurderer nå om EUs 4. energimarkedspakke med det omstridte fornybardirektivet skaL innlemmes i EØS-avtalen. Fornybardirektivet etterstreber blant annet raskere saksbehandling for utbygging av vindkraftanlegg og annen fornybar energiproduksjon. Det skal også bidra til sterkere prioritering av slike anlegg i forhold til andre samfunnsmessige hensyn.

Veilederen har ingen referanse til EUs 4. energimarkedspakke eller fornybardirektivet. Men det er nærliggende å oppfatte vektleggingen av effektive, tidsbesparende planprosesser og omtalen av statens muligheter for å overstyre kommuner som ikke ønsker vindkraftutbygging som en tilpassing til EUs ønsker.

Hvis regjeringen kommer til at fornybardirektivet bør inn i EØS-avtalen kan den vise til at endringene vil bli små i forhold til veilederen. Skulle regjeringen si nei til fornybardirektivet, vil den kunne berolige EU med vi alt har tilrettelagt for effektive beslutningsprosesser.