Norsk vannkraft skal brukes til å stabilisere fornybar energiforsyning i EU
Foto: Tron Lande Andersen

Utenriksministeren tok i sin halvårlige EØS/EU-redegjørelse til Stortinget 7. november 2024 utgangspunkt i at norske interesser påvirkes av politikkutvikling i Europa og globalt. Det er viktig at vi er samkjørt med EU også på politikkområder som ikke omfattes av EØS-avtalen eller andre avtaler med EU.

EUs stategiske agenda
Overordnede prioriteringer for EU fremover er:
-Sterkt og trygt Europa, Ukraina-støtte, Nato-samarbeid
-Kamp mot organisert kriminalitet
-Medlemsutvidelse inkludert Ukraina og Moldova
-Demokratisk og fritt Europa
-Konkurransedyktig Europa

Draghi-rapporten
EU er ikke konkurransedyktig. Dette truer Europas velferd, grønt skifte og sikkerhet. Det er i Norges interesse at EU lykkes med økonomisk vekst.

Nato fortsatt fundamentet for norsk sikkerhet
EU sikter mot forsvarsunion.

Nordisk integrering
Regjeringen ønsker at Norden skal bli den mest integrerte regionen i verden, både sivilt og militært.

Norge er en viktig romnasjon
Andøya er første romhavn i Europa. Regjeringen ænsker tilgang til EU-programmet Secure Connectivity

Helse
Norge vil knytte seg til EUs styrkede helseberedskap.

Klima
Utenriksministeren viste til "klimakrisen" og at Norge deltar i det grønne omstillingsarbeidet gjennom EØS-avtalen, vårt programsamarebeid med EU, partnerskap og støtte til Europas grønne giv.

Grønn omstilling er fortsatt kjernen i EUs vekststrategi.

EU vil ha fokus på utslippsfri industri (Cleam Industrial Deal), jobbskaping og nye grønne verdikjeder. Her har Norge mye å bidra med.

Ved tilpasning til fornybare energisystemer har fleksibel vannkraft en helt sentral rolle. Her kan Norge bidra til økt forsyningssikkerhet og grønn konkurransekraft i Europa.

EØS-midlene
Norge skal i den neste perioden bidra med med et samlet bidrag på 3 268 milliarder Euro til økonomisk og sosial utjevning i 15 av EUs medlemsland.

KOMMENTAR
Som i tidligere redegjørelser fremlegges regjeringens politikk uten særlig drøfting eller motforestillinger.

Angående Ukraina er ønskeligheten av forhandlinger ikke nevnt. Det er heller ikke problematisert om europeisk og norsk politikk bidrar til uheldige blokkdannelser.

Den dystre økonomiske utviklingen i Europa, fokusert i Draghi-rapporten, er omtalt, men rapportens advarsel om at felles plan for avkarbonisering og konkurransedyktighet er risikofylt, og kan få motsatt effekt hvis den mislykkes, nevnes ikke.

At regjeringen vil bruke norsk vannkraft for å stabilisere ustabil fornybar energiforsyning på kontinentet er ikke overraskende, men det er provoserende for ganske mange.