Foto: Skjermdump fra nettstedet til søketjenesten eInnsyn

EØS-avtalen har store demokratiske svakheter, og omgåelse av offentlighetsloven forsterker problemet.

EUs politikk innføres automatisk i Norge
EØS er kjernen i norsk europapolitikk og omgis av andre avtaler med EU og frivillig norsk tilpassing. Europapolitikken innebærer at Norge automatisk innfører mye av det lovverk EU vedtar uten å delta i beslutningene.

Norges løpende import av EU-lovverk skjer fordi EØS-avtalen er dynamisk og Stortinget også er enig i politikken. Kunnskap og debatt om politikkutvikling i EU er imidlertid ikke stor i Norge. Siden vi ikke er medlem i EU behandles og oppfattes vårt forhold til unionen ofte som utenrikspolitikk."Fax democracy" fungerer rutinemessig og har uthulet reell norsk selvstendighet gjennom 30 år.

eInnsyn i europapolitikken
EU-politikk og norsk tilpassing kan være krevende å sette seg inn i. Medienes dekning er ujevn og saksdokumenter ofte kompliserte. En viktig innfallsport er postlistene til offentlige etater. I følge offentleglova skal postjournaler for alle offentlige forvaltningsorgan være tilgjengelige slik at journalister og andre kan be om innsyn i saksdokumenter. eInnsyn er en felles publiseringstjeneste for journalene.

Offentlighetsloven gir unntak for noen typer dokumenter, men det er selvsagt viktig at forvaltningsorgan ikke misbruker unntaksbestemmelsene.

Dokumenter fra klimaforhandlinger holdt skjult
Brusselkorrespondent Alf Ole Ask forteller i nettavisen Energi og Klima, gjengitt i Nationen 20. juni 2024, at over 30 dokumenter fra Norges klimaforhandlinger med EU ble holdt skjult i et halvt år, i strid med loven. Samtidig presset EU Norge til å støtte et milliardfond for klima - uten at offentligheten fikk innsyn.

Norge forhandlet med EU i fjor sommer og høst om å inkludere viktige klimalover i EØS-avtalen. Bl.a. om kvotehandelssystemet, skipsfart og EUs hydrogenbank. Over 30 dokumenter fra disse forhandlingene ble ikke ført i postjournaler før et halvt år etter at forhandlingene var avsluttet.

Norge ble under forhandlingene presset til å støtte EUs sosiale klimafond med inntekter fra salg av utslippskvoter. Kvoter til en verdi av mer enn 5,5 mrd kr skal i løpet av årene 2025-2027 overføres til EU. Ingenting av dette var kjent før regjeringen la fram saken for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for i år i oktober.

Klima- og miljødepartementet forklarer hemmeligholdet med at de dessverre har etterslep med publisering av dokumenter på eInnsyn.

Ask skriver at det i de senere årene har vært en rekke eksempler på saker der departementer og andre offentlige etater har skjult dokumenter på eInnsyn.

Hemmelighold ikke noe nytt
Eva Nordlund skriver i Nationen 28. juni 2024 at det er både ulovlig og udemokratisk å holde 30 viktige dokumenter fra forhandlinger med EU hemmelige, slik både Espen Barth Eide (Ap) og Andreas Bjelland Eriksen (Ap) har ansvar for å ha gjort.

Men hemmelighold er ikke noe nytt i norsk europapolitikk. Nordlund sier det er umulig ikke å få flashback til tida før folkeavstemningen i 1994. Da florerte hemmeligholdet, noe som åpnet for at enkelte statsråder i Brundtland-regjeringen stadig sa nei-sidens argumenter var "løgn". Beskyldningene kuliminerte med at Gro Harlem Brundtland urettmessig anklaget Anne Enger Lahnstein for løgn i en direktesendt TV-debatt.

Nei-ledelsen måtte til EU-kommisjonen i Brussel for å få informasjon som det demokratiske ordskiftet i Norge var avhengig av. Eller til Island, der hemmeligholdet var mindre. Ivar Eskeland oversatte og Torstein Echoff sjekket mot EU-regelverk og norsk juss.