Danske partier diskuterer EUs sikkerhetspolitikk før valg til Europaparlamentet i 2024
Foto: Wikimedia Commons

6-9 juni skal det holdes valg til Europaparlamentet for perioden 2024-2029. Det er ikke transnasjonale valglister. Politiske partier i hvert av EUs medlemsland har egne valglister til parlamentsvalget og valgjennomføringen skjer i henhold til det enkelte medlemslands bestemmelser.

Etter at valget er avholdt blir det oppnevnt ny EU-kommisjon, med samme funksjonsperiode som parlamentet. EU-kommisjonen, EUs utøvende organ, har flere likhetstrekk med en nasjonal regjering, men dens president og medlemmer oppnevnes formelt av Det europeiske råd (medlemslandenes stats- og regjeringssjefer).

EU-parlamentet har etter hvert fått en større rolle ved oppnevnelse av EU-kommisjonen, men har lenge argumentert med at det bør bli en tydeligere sammenheng mellom valg til EU-parlamentet og oppnevning av kommisjonspresident. Lisboa-traktaten, som ble innført i 2009, imøtekommer et stykke på vei, og nokså tvetydig, dette ønsket. I følge artikkel 17(7) i Traktaten om den europeiske union (TEU) velges kommisjonens president i dag i en prosess der Det europeiske råd, tatt i betraktning utfallet av valg til Europaparlamentet med kvalifisert flertall foreslår en kandidat til Europaparlamentet.

For å styrke sammenhengen mellom valg til Europaparlament og oppnevning av EU-kommisjon har de fleste europeiske politiske partier nominert kandidater ("Spitzenkandidat", lederkandidat) til kommisjonspresident før parlamentsvalgene i 2014, 2019 og 2024. Ved valget i 2014 ble dette hensyntatt. Jean-Claude Juncker, lederkandidat for European People`s Party (EPP), som fikk 220 av 751 seter i parlamentet, ble oppnevnt som kommisjonspresident. I 2019 valgte imidlertid Det europeiske råd å oppnevne Ursula von der Leyen som kommisjonpresident, og hun var ikke nominert som lederkandidat av noe europeisk parti. Hva som vil skje i 2024 gjenstår å se.

Hvis bruk av lederkandidater gir mer oppmerksomhet til politikken i EU-parlamentet, kan det sies at det styrker "europeiseringen" av politikken i medlemslandene. Men om det styrker EU-demokratiet er tvilsomt. De som ønsker sterkere europeisk integrasjon og mer overnasjonal styring vil nok ofte mene det, men tilhengere av størst mulig beslutningskompetanse på nasjonalt nivå vil være skeptiske eller uenige. Dette kommer også til uttrykk ved valget i 2024, der de fleste europeiske partiene har utpekt lederkandidat, mens integrasjonsskeptikerne i Identy and Democracy Party (ID) ikke har gjort det.