Montering av turbiner for havbasert vindkraft
Foto: Sydmolen/Wikimedia Commons

EU-kommisjonen mener vindindustrien er en europeisk stolthet (a pride for Europe), men mange vil ikke ha noe med den å gjøre. Lokal motstand stopper og bremser utplassering av turbiner. Kommisjonen vil derfor at medlemslandene skal utveksle erfaringer om hvordan man kan få aksept.

Dette er et av tiltakene i EU-kommisjonens meddelelse om en European Wind Power Action Plan, som ble publsert i oktober 2023. På tross av sin store betydning for å nå EUs mål, opplever vindindstrien - "en europeisk stolthet" - tap og problemer. Kommisjonen mener derfor det kreves umiddelbare tiltak. Grunnen til at det haster er at forutsetningene for EUs energi- og klimapolitikk har endret seg kraftig.

Grønt skifte - fra markedsmulighet til redningsplanke
Mange så snart at påstander om menneskeskapt global oppvarming og klimaendring kunne brukes som brekkstang for å gi fornybarindustrien gode rammebetingelser. Med the European Green Deal fra 2020 institusjonaliserte EU en politisk overbygning som gjorde fornybar til unionens vekststrategi. En ambisjon om å gjøre Europa til det første klimanøytrale kontinentet i 2050 gir enorme muligheter for investering, næringsaktivitet og tilkarringsøkonomi.

Særlig bortfall av billig russisk energi, men også EUs egen energipolitikk, har gjort at den grønne vekststrategien nå ikke bare er valgt strategi, men må brukes som en redningsplanke. EU skriver i the European Green Deal (oppdatert versjon):

Social, economic, and geopolitical developments in the last years have confirmed that this course of action is critical. The transition to clean energies and technologies has become, even more than before, an incentive for economic growth and innovation. Furthermore, Russia’s aggression against Ukraine has underlined our need to reduce dependencies from unreliable partners and boost our own energy autonomy thanks to renewables, energy efficiency and other Green Deal policies.

Handlingsplan for vindkraft
Tiltakene i planen er fordelt på 6 pilarer:

1. Akselerert utplassering vha økt forutsigbarhet og raskere konsesjonsprosess
2. Bedre auksjonsprosesser
3. Tilgang til finansiering
4. Skape et rettferdig og konkurransedyktig internasjonalt miljø
5. Kompetanse
6. Medvirkning fra næringslivet og forpliktelser for medlemsstatene

Revisjonen av Fornybardirektivet, som anses EØS-relevant og nå behandles av den norske regjeringen, er en konkret oppfølging av handlingsplanen.

Motstand mot vindkraftutbygging
Mens tiltak som tilgang til finansiering og kompetanseoppbygging er noe myndighetene kan styre, er befolkningens motstand mot vindkraft vanskeligere å håndtere. Dette gjelder i Norge så vel som i EU og i resten av verden. Et eksempel fra Colombia viser at på tross av gode vindforhold og fattigdom, er vindindustrien ikke uten videre velkommen i La Guajira-regionen i Colombia. Første vindfarm kom i 2004, og det gikk 17 år før neste "park" - med 10 danske Vestas-turbiner - ble åpnet. Italienske Enel utsatte i 2023 200 MW sitt Windpesti-prosjekt på ubestemt tid.

Med erfaringsutveksling, lovverk og økonomiske gulerøtter vil nok EU kunne påskynde utbygging , men å kalle vindkraftindustrien en europeisk stolthet er vel mest for styrke selvfølelsen.