Utenriksminister Espen Barth Eide
Foto: Wikimedia Commons

Utenriksminister ga 23. april sin halvårlige EU- og EØS-redegjørelse til Stortinget.

EØS tjener Norges nasjonale interesser
Han tok innledningsvis for seg den ferske utredningen om utvikling og erfaringer med EØS og Norges andre avtaler med EU (NOU 2024:7). Ingen avtale er perfekt, men gjennom EØS får vi tilgang til EUs indre marked med 30 land og rundt 450 millioner mennesker. Det gir økt verdiskaping og høyere velstand i hele Norge.

Norge står i dag overfor store og krevende oppgaver, som best kan løses i fellesskap: vår sikkerhet, kampen mot klimaendringer og å sikre en bærekraftig fremtid.

EØS er dynamisk og noe langt mer enn en handelsavtale. EU har vedtatt regelverk i stor hastighet de senere årene - en respons på krisene vi har hatt og står i nå. Køen av EU-rettsakter som venter på å bli innlemmet i norsk rett er stor, og Regjeringen jobber for å tedusere etterslepet.

Kommentar
De store demokratiske svakhetene ved EØS-avtalen ble grundig beskrevet i EØS-utredningen fra 2012 (NOU 2012:2) og er påpekt også i den nye utredningen. Mandatene for de to EØS-utredningene var imidlertid laget slik at utvalgene ikke skulle klarlegge alternative tilknytningsformer til EU. EØS-avtalen har fungert som et politisk kompromiss, og flertallet på Stortinget har ikke ønsket å tukle med den. Det er derfor ikke overraskende at Barth Eide i sin redegjørelse fremhever det han ser som positive sider ved avtalen, og forbigår dens svakheter.

Ukraina
Utenriksministeren konsentrerte redegjørelsen om krigen i Ukraina, grønn omstilling og migrasjon. Først og fremst dreide det seg om Ukraina. Barth Eide sa at Russlands angrepskrig truer hele Europas sikkerhet. Det er derfor viktigere enn noen gang å videreutvikle samarbeidet med EU. Vi trenger ikke velge mellom EU og Nato - de utfyller hverandre.

Russland har store militære lagre. Menneskekeliv har liten betydning for deres lederskap sett opp mot Kremls krigsmål. Ukraina er avhengig av omfattende støtte for å stå i mot. Vi skal snu hver stein for å bidra til at Putin ikke lykkes med sin plan om å utslette Ukraina fra kartet.

Barth Eide gjennomgikk norsk støtte til Ukraina - som er omfattende, vårt samarbeid med EU om hjelp til Ukraina og den ti-årige sikkerhetsavtalen som Norge og UKraina har blitt enige om. Han redegjorde også hvordan norsk forsvarsindustri er involvert i den vestlige innsatsen.

Barth Eide var også innom at vi nå lever i en geopolitisk brytningstid, at USA foretar en strategisk dreining mot Indo-Stillehavsområdet og at europeiske allierte står foran en omfattende opprustning som ligner et maratonløp

Kommentar
Som vist over inneholdt redegjørelsen i tillegg til faktisk informasjon også en del retoriske uttalelser. At Russland truer hele Europas sikkerhet virker usannsynlig, til det er landets forsvarsbudsjett for lite og omkostningene ved Ukraina-krigen for store. Det er vel heller ikke grunnlag for å påstå at Putin vil utslette Ukraina fra kartet. Respekt for menneskeliv er ikke noe som har preget vestlig politikk. Den virker uinteressert i reelle fredsforhandlinger.

Grønt skifte
Grønn omstilling er viktig i vårt samarbeid med EU, begge har ambisiøse mål. Barth Eide pekte på at omstillingen er EUs sentrale vekststrategi. Derfor viktig at vi kobler oss på dette samarbeidet.

Gjennom vinteren har EU jobbet i høyt tempo for å få ferdigstilt utestående regelverk på klima-, miljø- og energiområdet før europaparlementsvalget i juni. Samtidig har det i de siste månedene skjedd en dreining av de politiske diskusjonene i Europa over mot konkurransekraft, innovasjon, arbeidsplasser, og sosial inkludering. Økte strøm- og gasspriser tærer på europeisk industri, næringsliv og forbrukere. Kombinert med strengere miljøkrav og økt global konkurranse, er det bekymring for europeisk konkurranseevne. Særlig har protestene fra bøndene vært synlige.

Misnøyen tas alvorlig blant EU-ledere. Problemstillingen er ogsaå aktuell i Norge, men her er konfliktnivået lavere.

Kommentar
Barth Eides uttalelser om forholdet mellom ambisiøse klima- og miljømål og konkurranseevne er kanskje den mest interessante delen av redegjørelsen. Her tegnes på en forsiktig måte et bilde av virkelighetsfjern politikk som er i ferd med å møte veggen med full kraft. EU frykter at "ytterliggående" høyrepartier vil vinne fram i valget i juni, og prøver å få vedtatt kontroversiell politikk før det. Fremgangen for høyrepartiene henger sammen med konsekvensene av en mislykket energipolitikk og selvskading gjennom Russland-sanksjoner.

Migrasjonspakt
Barth Eide viser til at man i EU har lyktes med å bli enige om en pakt for migrasjon og asyl, hvor det legges opp til bedre balanse mellom ansvar og solidaritet. Norge omfattes kun av deler av reglene i pakten.