Erfaringer med EØS-avtalen ble gjennomgått i NOU 2012:2. I 2019 fremmet Fellesforbundets landsmøte krav om en ny EØS-utredning. Dette ble avslått av Solberg-regjeringen, men ved kgl.res. av 6. mai 1922 oppnevnte Støre-regjeringen et utvalg til å utrede utvikling og erfaringer med EØS siden 2012. Rapporten (NOU 2024:7) ble overlevert 11. april 2024.

Ingen av utredningene drøfter alternativer til EØS-avtalen
Rapporten fra 2012 gjennomgikk ikke alternativer til EØS-avtalen, og dette ble også holdt utenfor mandatet til utvalget fra 2022. En grundig gjennomgang av andre tilknytningsformer til EU ville selvfølgelig ha medført politisk turbulens, men at dette mangler gjør at begge utredningene fremstår vingeklippet. Det har fra første stund vært klart at EØS har store demokratiske svakheter og det burde derfor søkes etter bedre løsninger

Nybrottsarbeid og oppdatering
NOU 2012:2 var en grundig gjennomgang av Norges avtaler med EU. Utvalget så avtalen som et politisk kompromiss som hadde vist seg nyttig for Norge, men hadde store mangler i forhold til demokrati. Det store omfanget av Norges avtaler med EU ble påpekt. Gjennom avtalene hadde Norge overtatt 3/4 av EU-retten, sammenlignet med EU-statene som var med på alt: "Norge er i dag langt tettere tilknyttet EU enn de fleste er klar over. Dette gjelder ikke bare folk flest, men også de som arbeider med dette til daglig - politikere, embetsverk, journalister, forskere og andre" (NOU 2012:2 s.18).

Utvalget påpekte at Norge ikke deltar i EUs beslutninger, men må innføre EUs lovverk. Det er liten kunnskap om EU og EØS i Norge, og lite åpen og opplyst samfunnsdebatt om EU-spørmål. "Samlet sett er det store demokratiske svakheter ved den norske tilknytningsformen til EU og de virkninger den har for det politiske liv i Norge" (NOU 2012:2 s.835).

Uredningen fra 2024 bygger i stor grad på NOU 2012:2. Utviklingen de siste 10 årene gjennomgås, men konklusjonene er omtrent de samme mht til EØS-avtalens styrke og svakheter.

Klima rykker foran økonomi
Formålet med EØS-avtalen var å utvide EUs indre marked - med fri bevegelighet av varer, perspner, tjenester og kapital - til å omfatte et større geografisk omrråde enn EU-landene. I tillegg skulle avtalen omfatte nærmere samarbeid på andre områder, som FoU, miljø, utdannelse og sosialpolitikk.

Gjennomgangen av EU-avtalenes betydning på viktige samfunnsområder i NOU 2012:2 gjenspeiler dette utgangspunktet for EØS-samarbeidet. Økonomi, næringspolitikk og arbeidsliv omtales først, andre samfunnsområder - som energi, klima og miljø - kommer etterpå.

I NOU 2024:7 er dette endret. Nå er det klima, miljø og energi som omtales først, mens økonomi, næringspolitikk, arbeidsliv mm har rykket ned og fremstår mer som "andre samarbeidsområder". Denne politisk korrekt prioriteringen viser hvordan klima og energi nå overskygger alle andre hensyn, men er nok også et uttrykk for de betydelige økonomiske interesser som er knyttet til disse samfunnsområdene for LO og NHO.

Erfaringer med andre tilknytningsformer enn EØS: Sveits, UK og Canada
NOU 2024:7 har en grei gjennomgang av avtaler som Sveits, UK og Canada har med EU. Siden utvalget ikke skulle utrede alternative tilknytningsformer for Norge, er denne gjennomgangen en slags kompensasjon for det. Man får her enn viss mulighet for å sammenligne EØS med andre samarbeidsmodeller.

Dessverre ender det som forventet, ingen av disse modellene ser etter utvalgets mening ut til å være så bra for økonomi og næringsliv som EØS. Problemet med utvalgets vurderinger er at de i liten grad drøfter hvilke fordeler disse avtaleformene gir Sveits, UK og Canada mht demokrati og selvråderett.

Mindretallsmerknader
Utvalgsmedlem Smedshaug har flere interessante og viktige mindretallsmerknader.