Foto: Strømmåler, årgang 1965 - Wikimedia Commons

Nei til EU vant ikke frem med sin anke til Høyesterett i ACER-søksmålet mot staten. ACER-dommen konkluderer med at Grunnlovens regler ikke ble brutt da Stortinget i 2018 med alminnelig flertall samtykket til å ta EUs 3. energimarkedspakke inn i EØS-avtalen. Høyesterett anser pakkens myndighetsoverføring til EU-organet ACER som "lite inngripende", og det kreves derfor ikke at samtykket må vedtas med kvalifisert flertall.

Høyesterett mener imidlertid at saken har reist prinsippielle og uavklarte spørsmål av stor samfunnsmessig interesse, og fritar Nei til EU for å erstatte statens sakskostnader.

Dommen gjennomgår hva som menes med myndighetsoverføring, læren om lite inngripende myndighetsoverføring, domstolenes prøvingsrett og spørsmålet om en konkret myndighetsoverføring skal sees i sammenheng med tidligere myndighetsoverføringer. Ulike argumenter og nyanser beskrives, men Høyesteretts oppfatning er hele veien at Stortinget ikke handlet i strid med Grunnlovens regler.

Teoretisk kunne vel Høyesterett vektlagt enkelte momenter annerledes og kanskje kommet til annet resultat. En seier for Nei til EU i ACER-saken kunne påvirket beslutningsprosesser i norsk EU-EØS politikk. Men det har nok liten hensikt å fortsette den juridiske EU-kampen. Etter Høyesteretts betenkning om EUs 4. jernbanepakke og den ferske ACER-dommen, som inneholder nokså samstemte vurderinger, skal det mye til å vinne frem i nye søksmål om Stortingets fremgangsmåte ved myndighetsoverføring. Det er en grei avklaring. Skal norsk EU-EØS politikk endres må det skje gjennom politisk arbeid.