|
EU
1951. 18. april signerte Belgia, V-Tyskland, Frankrike, Italia, Luxembourg og Nederland Paris-traktaten som etablerte Det europeiske kull- og stålfellesskap (ECSC). Målet var å skape et felles
marked blandt likeverdige partnere.
Kull- og stålfelleskapets institusjoner ble fundamentet for EU. Det utøvende organet - the High Authority - ble etter hvert til Europakommisjonen, the Assembly ble til Europaparlamentet, the Council utviklet seg til Det europeiske råd (Ministerrådet)
og EU-domstolen viderefører arbeidet til the Court. The High Authority - Den høye myndighet - var et supranasjonalt styringsorgan med 9 medlemmer. Hvert land skulle ha minst ett medlem, som skulle opptre uavhengig og ikke motta instruksjoner
fra hjemlandet. The High Authority skulle i følge ECSC-traktatens artikkel 13 fatte flertallsvedtak.
1955. Under en konferanse i Messina ble utenriksministrene i de 6 ECSC-landene enige om å utvide samarbeidet om kull- og stålproduksjon til å
omfatte videre økonomisk integrasjon. Man tenkte seg et europeisk fellesmarked i form av en tollunion for alle sektorer.
1957. 25. mars signerte de 6 ECSC-landene traktatene som etablerte et European Economic Community (EEC) og et European Atomic Energy Community (Euratom) i Roma.
EEC siktet mot et felles indre marked og en tollunion med fri bevegelse av personer, varer, tjenester og kapital. Euratom var ment som et instrument for å kontrollere og koordinere sivil kjernekraft.
1965. Fusjonstraktaten vedtas. Traktaten, som trådte i kraft 1. juli 1967, fusjonerte styringsorganene til ECSC, EEC og Euratom. De tre fellesskapene ble etter det kalt the European Communities (EC) - De europeiske fellesskap (EF).
De tre traktatene ble ellers videreført, og de fusjonerte styringsorganene skulle handle i samsvar med disse.
1973. 1. medlemsutvidelse (fra 6 til 9): Danmark, UK og Irland.
1981. 2. medlemsutvidelse (fra 9 til 10): Hellas.
1985. Grønland forlater EF. Grønland, dengang et dansk amt, fulgte resten av landet inn i EF i 1973. Etter folkeavstemning i 1978 fikk Grønland
status som autonomt dansk område fra 1. mai 1979. Uenighet om fiskerpolitikk førte til folkeavstemning om fortsatt EU-medlemskap 1982. Nei-siden vant og tre år senere sa Grønland farvel.
Som assosiert med EU via Danmark mottar Grønland likevel økonomisk EU-støtte og inngår avtaler med unionen.
1986. 3. medlemsutvidelse (fra 10 til 12): Portugal og Spania.
1987.Traktaten Enhetsakten, den første større revisjon av traktaten om the European Economic Community (Romatraktaten), trer i kraft. Siktemålet for EF
var fra da av å etablere et indre marked og det europeiske politiske samarbeid. Det ble satt som mål å opprette det indre marked i 1992. Enhetsakten formaliserte også
de europeiske toppmøtene som Det europeiske råd.
1993. Maastricht-traktaten, som etablerte Den europeiske union (EU), trådte i kraft 1. november. Med den ble the European Economic Community omdøpt til
the European Community (EC). Unionen fikk 3 "pilarer". Den første omfattet EC, ECSC og Euratom (dvs det tidligere EF) pluss indre marked og pengeunion, den andre utenriks- og sikkerhetspolitikk og den tredje politi- og strafferettslig samarbeid. Andre og tredje pilar
var til forskjell fra pilar 1 ikke basert på flertallsvedtak (overnasjonalitet). Institusjonene til EC ble til EUs institusjoner, men for pilar 2 og 3 er Det europeiske råd/Rådet den dominerende aktør mens kommisjonen, parlamentet og domstolen spiller en mindre rolle.
1995. 4. medlemsutvidelse (fra 12 til 15): Sverige, Østerrike, Finland.
1999. Amsterdam-traktaten trer i kraft. Europaparlamentet får økt myndighet og flere politikkområder legges under søyle 1 (flertallsvedtak).
2003. Nice-traktaten trådte i kraft 1. februar. Fastlegger fordelingen av stemmer i Rådet og øker antall seter i Europaparlamentet for ta i mot nye medlemsland.
2004. Forfatningstraktaten for EU ble signert i Roma. Etter at Frankrike og Nederland sa nei i folkeavstemninger stoppet ratifiseringsprosessen.
2004. 5. medlemsutvidelse (fra 15 til 25): Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Slovenia, Malta og Kypros.
2007. 6. medlemsutvidelse (fra 25 til 27): Bulgaria og Romania.
2009. Lisboa-traktaten, som trådte i kraft 1. desember, skulle estatte forfatningstraktaten. Den forente unionens tre pilarer. Siktemålet var å effektivisere beslutningsprosessene, gjøre EU mer demokratisk og gi unionen mer utenrikspolitisk tyngde.
Traktaten omfatter en oppdatert versjon av Maastrichttraktaten med EUs grunnleggende prinsipper og regler ("Traktaten om Den europeiske union" - TEU) og regler for EUs institusjoner og de ulike politikkområdene ("Traktaten om Den europeiske
unions virkemåte" - TEUV).
2013. 7. medlemsutvidelse (fra 27 til 28): Kroatia.
2020. Brexit - 1. medlemsreduksjon (fra 28 til 27): UK forlater EU etter å ha vært medlem siden 1972. Med økende EU-integrasjon hadde motstanden i UK mot fortsatt
deltagelse i "an ever closer union" vokst. Før parlamentsvalget i 2015 lovet satsminister David Cameron å holde en fokeavstemning hvis hans regjering ble gjenvalgt.
Etter valget forhandlet han frem en reformert medlemskapsvatale med EU, som skulle iverksettes hvis det ble ja til fortsatt medlemskap - noe regjeringen ønsket.
I folkeavstemningen 23. juni 2016 sa imidlertid 51,9% av velgerne ja til å forlate unionen. Cameron gikk av og Theresa May fikk jobben med å forhandle
om betingelsene for utmelding og nye relasjoner. Etter en 3 år lang forhandlingsprosess kom man i mål, da med Boris Johnson som statsminister. UK
forlot EU 31. januar 2020. Landet ble dermed den første selvstendige stat som forlater unionen. EU-lover og EU-domstolen mistet med Brexit sin forrang over britiske lover. Siden Nord-Irland fortsetter å delta i det indre
marked for varer, og i praksis også i tollunionen, vil noe av EUs lovverk fortsatt gjelde der.
|