|
Mellomstatlig og overnasjonalt europeisk samarbeid
Ideer om et forent Europa for fred og sikkerhet har eksistert lenge. Noen ville starte med politisk samarbeid, andre med økonomisk.
Viktige skillelinjer har også vært knyttet til spørsmål om overnasjonal kontra mellomstatlig styring og hvor raskt man skal gå frem.
Mellomstatlig samarbeid - OEEC og Europarådet
Marshall-hjelp fra USA til Europa kom i gang i 1947, og ledet til opprettelsen av Organisasjonen for europeisk økonomisk samarbeid (OEEC) i 1948. OEEC hadde fra starten 18 medlemsland og territorier. Alle disse var representert i Rådet (the Council), hvor det krevdes
enstemmighet.
Andre tidlige forsøk på europeisk integrasjon møtte motstand og ble oppgitt eller gitt en mindre forpliktende utforming. Ambisiøse forslag om politisk integrasjon fremsatt på Haag-kongressen i 1948
førte ikke frem, men drøftingene på kongressen ble en forløper til dannelsen av det mellomstatlige Europarådet i 1949.
Overnasjonal styring - ECSC og EU
Jean Monnet (1888-1979) fikk stor betydning for utviklingen etter 1945. Monnet mente avgivelse av nasjonal suverenitet var nødvendig for å finne frem til statenes fellesinteresser,
og man burde starte med samarbeid om økonomi og gå gradvis frem. Han foreslo å etablere en felles fransk-tysk kontroll over produksjonen av kull og stål, krigsindustriens viktigste råvarer. På den måten kunne man hindre at disse landene
på nytt havnet i krig som begge hadde interesse av å unngå. Frankrikes utenriksminister Schuman la frem ideen, som skulle umuliggjøre et nytt våpenkappløp, i en tale 9. mai 1950. Det Europeiske kull- og stålfellesskapet (ECSC) ble etablert året etter, og dermed
var den europeiske integrasjonen med stadig mer overnasjonal styring i gang.
Huset til Monnet i Houjarray, 45 km vest for Paris, hvor han gikk daglige morgenturer og testet ut ideene sine på naboer han traff. Stedet eies i dag av Europaparlamentet.
Foto: Tron Lande Andersen
Kjernen i Monnet´s forslag var å utvikle beslutningssystemer som gjør det mulig å identifisere statenes fellesinteresser - løsninger som kan gi merutbytte (added value) i forhold til hva statene kan oppnå
hver for seg. Men fremgangsmåten kan overdrives. EUs mål om "an ever closer union" passer ikke for alle, og var en viktig årsak til at UK forlot unionen i 2020.
|