Regjering på Slottsplassen
Foto: Wikimedia Commons

Befolkningens tillit til offentlige institusjoner og tilfredshet med offentlige tjenester minker. Dette er et hovedfunn i Innbyggerundersøkelsen 2024 som Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DØF) la fram i februar. DØF foretar en slik undersøkelse hvert andre år. Tallene for 2024-undersøkelsen ble innhentet på slutten av 2023. Selv om Norge fortsatt ligger godt an sammenlignet med andre land, er bildet av et velfungerende demokrati blitt blekere. Resultatene underbygger kritikken som mange retter mot samfunnsutviklingen i Norge, og det er viktig at de blir kjent.

Mindre tillit til offentlige institusjoner
Siden 2021 har innbyggerne fått mindre tillit til samtlige offentlige institusjoner som er med i undersøkelsen: domstolene, politiet, bankene, den offentlige forvaltningen, Stortinget, kommunestyre/byråd, regjeringen og de politiske partiene.

Lavest tillit til regjeringen, de politiske partiene og nyhetsmediene
Tilliten til nyhetsmediene ble ikke målt i 2021, men mediene er blant de tre institusjonene med lavest tillit. De to andre er regjeringen og de politiske partiene.

Færre enn halvparten tror stortingspolitikere arbeider for folkets beste
Tilliten til at politikerne på Stortinget er mest opptatt av befolkningens ve og vel viser en nedgang fra 5,5 i 2021 til 4,7 i 2023.

Flere tror det foregår korrupsjon i stat og kommuner
I 2023 tror 6 av 10 innbyggere at det foregår ulike former for korrupsjon i staten, mens 5 av 10 tror det skjer i kommunen. Dette er en økning fra 2021, da 4 av 10 trodde det samme både for stat og kommune.

I 2023 mener innbyggerne det er mer sannsynlig enn i 2021 at ledende politikere vil ta i mot godt betalt arbeid i næringslivetr i bytte mot politiske tjenester - 5,8 på en skala fra 0 til 10, noe som er en økning fra 4,9 i 2021.

Politisk medvirkning vanskeligere
Innbyggerne mener muligheten for politisk medvirkning er blitt mindre sammenlignet med 2021. For beslutninger av betydning for området de intervjuede bor er skåren like lav i 2021 og 2023 - 3,9 på en skala fra 0 til 10. Mulighetene for å bli hørt av politikere på Stortinget sees på som litt bedre, men har gått ned fra 5 i 2021 til 4,3 i 2023.

Innbyggernes bekymringer for fremtiden
De største bekymringene for de neste årene gjelder inflasjon/levekostnader, tilstanden i helsevesenet og økonomiske og sosiale ulikheter.

Flere utilfreds med offentlige tjenester
Fra 2017 har den gjennomsnittlige fornøydheten med kvaliteten på tjenestene gått ned både for statlige og kommunale oppgaver. Lavest skårer plan- og bygningskontor, barne-, ungdoms- og familietat, sykehjem og NAV. Brannvesen, folkebibliotek, offentlige museer og offentlige teatre gjør det best.

Forskjeller i tillit mellom grupper i befolkningen
Tilliten innbyggerne har til hverandre ligger høyt sammenlignet med andre land. Men det er forskjeller mellom grupper i befolkningen. Innbyggere med høyere utdannelse og folk med høyere inntekt har mest tillit til andre. Innbyggere med lavest tillit til andre har også betydelig lavere tillit til offentlige institusjoner. Nedgangen i tillit til offentlige institusjoner er størst i denne gruppen.

Mulige forklaringer
DFØ-direktør Singsaas viser til at 2021 og 2022 var preget av flere krevende nasjonale og internasjonale forhold som økte levekostnader og renter, krig og andre hendelser. Dette kan ha preget innbyggernes holdninger. DFØ peker også på at tillit til helsetjenestene gikk opp under pandemien, og at de nå er tilbake på 2019-nivå.

Kommentar
Innbyggerundersøkelsen 2024 avdekker sprekkdannelser i det norske fellesskapet. Den viser at tillitsforholdet mellom politikerne - "den politiske klassen" - og befolkningen er dalende. Resultatene underbygger en oppfatning av at politikerne tenker mest på å mele sin egen kake og å veve Norge inn i et nett av internasjonale forpliktelser. At færre enn halvparten av de som har svart tror stortingspolitikerne arbeider for folkets beste er oppsiktsvekkende.

Et annet viktig funn er at tillit varierer mellom grupper av befolkningen. Folk med høy utdannelse og inntekt har større tillit til andre. Det tyder på at de som befinner seg i "establishment" ser seg tjent med eller føler seg mindre rammet av de krevende nasjonale og internasjonale forhold DFØ-direktøren nevner. Det er derfor ikke overraskende at økonomiske og sosiale ulikheter er blant de tre største bekymringene innbyggerne har for fremtiden.