Frankrike og Tyskland drar i gang en reformprosess i EU. Hvordan vil det gå?
A ship in high seas at sunset
Maleri: Anton Melbye (1818-1875), Wikimedia Commons

Tyskland og Frankrike mener EU har for liten handlekraft enten det gjelder helse, migrasjon, energi eller finans. De er heller ikke fornøyd med hvordan medlemslandene forholder seg til unionens verdigrunnlag, og vil ha en institusjonell EU-reform. Dette er helt nødvendig for å ta i mot nye medlemsland, noe som er sterkt geostrategisk ønskelig etter Russlands invasjon av Ukraina.

På denne bakgrunn nedsatte Frankrike og Tyskland på sitt felles ministerrådsmøte i januar i år en arbeidsgruppe for å lage forslag til EU-reformer. Gruppen fremla sin rapport Sailing on the High Seas: Reforming and Enlarging the EU for the 21st Century 18. september.

Reformforslagene har 3 mål:
- øke EUs evne til å handle
- sette EU i stand til utvidelse
- styrke rettsstaten (rule of law) og EUs demokratiske legitimitet


Beskytte rettsstaten

For å sikre at alle medlemmer handler i samsvar med EUs verdigrunnlag (artikkel 2 i traktaten om den europeiske union - TEU), bør betingelsene for tilskudd fra EU-budsjettet gjøres strengere. Mulighetene for å straffe brudd på EUs verdier (artikkel 7 i TEU) bør økes.


Håndtere institusjonelle utfordringer

1. Forenklinger. Antall medlemmer av EU-parlamentet økes ikke utover dagens 751, triosystemet for det roterende presidentskapet økes til en kvintett, kommisjonens størrelse reduseres til 2/3 av medlemsstatene eller utvikles til en hierarkisk modell.

2. Økt bruk av flertallsavgjørelser.

3. Styrke demokratisk legitimitet i beslutningsprosessene. Harmonisering av valglover, bedre samspill mellom parlamentet og det europeiske råd ved valg av kommisjonspresident, bedre bruk av medvirkningsmekanismer for borgerne, etablere et nytt uavhengig kontor med myndighet og midler for å styrke integritet, åpenhet og anti-korrupsjonstiltak.

4. KLargjøre EUs kompetanse bedre.

5. Øke EU-budsjettet og gjøre det mer fleksibelt.


Vertikal og horisontal integrasjon

1. Bruke forskjellige muligheter for traktatendringer.

2. Fleksibilitet - et fremtidig EU med 4 nivåer tenkt som konsentriske sirkler/hjul:
- Sirkel 1: eurolandene pluss andre koalisjoner av villige
- Sirkel 2: EU - dvs nåværede og fremtidige medlemsland, bundet av samme politiske mål og art 2 i TEU
- Sirkel 3: Assosiert medlemskap tilknyttet det indre marked, ikke forpliktet av "ever closer union" (EØS, Sveits evt også UK)
- Sirkel 4: Det europeiske politiske fellesskapet (EPC). Inkluderer ingen integrasjon med EU, ikke adgang til indre marked. Fokus i stedet på geopolitisk konvergens og samarbeid på politikkområder av gjensidig viktighet og relevans - som sikkerhet, energi, miljø og klima.

3. EU-utvidelse fra 2030. Arbeidsgruppen ser for seg at reformarbeid og forhandlinger skaL muliggjøre opptak av nye medlemsland fra 2030.


Kommentar

Selv om arbeidsgruppen har bestått av uavhengige (non-governmental) eksperter, forslagene ikke er offisielle fransk-tyske posisjoner og perspektiver fra andre europeiske land skulle inkluderes i arbeidet, er rapporten et bestillingsverk som viser hvordan EU-reformer Tyskland og Frankrike ønsker seg kan gjennomføres.

Arbeidsgruppen foreslår økt bruk av flertallsavgjørelser. Dette kan gi raskere (mer "effektive") beslutningsprosesser, men svekker medlemslandenes nasjonale selvstyre. Også muligheter for mer fleksibel deltagelse i integrasjonen kan styrke unionens "handlingsevne" - alle trenger ikke være med på alt. Slik er det allerede sies det, noen står utenfor eurosamarbeidet. Dette kan være en vei å gå, men to spørsmål melder seg: Vil man da få et A-lag og et B-lag og vil ikke EU-systemet bli enda mer komplisert?

Rapporten nevner kriser innen helse, energi, migrasjon og finans som områder hvor unionen ikke har hatt godt nok beslutningssystem ("handlingsevne"), men nevner ikke at krisene, i alle fall når det gjelder migrasjon og energi, skyldes EUs egen politikk.

Rapporten legger stor vekt på at EUs verdigrunnlag må etterleves, men tar ikke opp at konflikter på dette området ofte dreier seg om politisk uenighet. Innføring av skjerpede straffereaksjoner for land som ikke føyer seg vil utvilsomt skape mer splid, og er EU tjent med det?