EU-byråer

EU-byråer er organ som bistår EUs institusjoner med spesielle gjøremål. Det første - European Supply Agency (ESA), vedr omsetning og distribusjon av materiale til kjernekraft - ble opprettet i 1960 med hovedkontor i Luxembourg. På 70-tallet kom to nye byråer, og fra 1990 og fremover økte antallet sterkt. I dag finnes det over 50. I 2012 arbeidet mer enn 5000 personer i byråene.

EØS-avtalen gir ikke EØS/EFTA-landene noen rett til å delta i EU-byråer. De må derfor forhandle med EU om deltagelse for hvert byrå de ønsker deltagelse i.

De fleste byråene er juridisk selvstendige organ, lokalisert med hovedkontorer rundt omkring i EU-landene. De har tekniske, vitenskapelige eller kontrollmessige oppgaver. Forvaltningsbyråer som er opprettet for å bistå i gjennomføringen av eu-programmer er lokalisert i Brussel og underlagt Kommisjonen. Også byråer for offentlig-privat samarbeid er som oftest lokalisert i Brussel. To tidligere byråer er nedlagt (overvåkingssenteret for rasisme og fremmedfrykt og byrået for gjenoppbygging etter jugoslaviakrigene).

Europautredningen (NOU 2012:2) pekte på at byråenes oppgaver spenner fra informasjonsarbeid og bistand i politikkutforming til gjennomføring og håndhevelse av EUs regelverk. Flere har også fått formell vedtakskompetanse i enkeltsaker. Av byråer med norsk deltagelse gjelder dette bl.a. byrået for legemiddelvurdering (EMA), byrået for flysikkerhet (EASA) og byrået for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter (ACER). Norge deltar i byråene som observatør med møte-, tale- og forslagsrett, men uten stemmerett. Siden grunnlovens § 115 bestemmer at myndighet bare kan overdras til internasjonal sammenslutning Norge er medlem av, har Norge valgt enten å forplikte seg seg til å treffe likelydende vedtak, gi EFTA-organet ESA (som Norge er medlem av) kompetanse til å treffe likelydende vedtak eller gitt EU kompetanse til å treffe vedtak.

§ 115 stiller imidlertid krav om at myndighetsoverføring skal skje med 3/4 flertall i Stortinget. Dette har ikke skjedd, og er sterkt kritisert særlig i forbindelse med Norges deltagelse i ACER. Nei til EU tapte sitt søksmål mot staten om dette i tingrett og lagmannsrett, men Høyesterett skal nå behandle anken i plenum.

Byråene er ofte også senteret i et nettverk av nasjonale fagmyndigheter, og bidrar dermed til forsterket integrasjon mellom fagmyndigheter i ulike stater.

I dag er Norge med i ca 30 EU-byråer (år byrået ble opprettet og lokalisering av hovedkontor i parentes):


Desentraliserte byråer

ACER - Samarbeid mellom nasjonale energireguleringsmyndigheter (2009, Ljubljana)

Sisovatn i Salten ble regulert på 1960-tallet for å skaffe rimelig kraft til Elkems ferrosilisiumproduksjon. I dag er Siso kraftverk i offentlig eie og strømmen selges til markedspris på den europeiske kraftbørsen Nord Pool. EUs energibyrå ACER, hvor Norge bare har observatørstatus, fører tilsyn med kraftomsetningen og tilrettelegger for mer europeisk harmonisering.
Foto: Tron Lande Andersen

Corona-graffiti i Wien. EUs legemiddelbyrå EMA, hvor Norge er observatør, vurderte og gav anbefaling om godkjenning av coronavaksiner. Etter at EU-kommisjonen vedtok anbefalingene, gjelder godkjenningene i hele EU/EØS-området.
Foto: Anna Saini/Wikimedia Commons.